De praktiske og estetiske fagene og sosiale medier

Diskusjon om de praktiske og estetiske fagene og sosiale medier

I November ble det i Seilet - Huset for kunst og kultur i skolen, arrangert en diskusjon om sosiale medier og de praktiske og estetiske fagene.

Diskusjonen ble gjennomført med et bredt sammensatt panel som representerte både lærer- og elevperspektivet, forsker, influencer og høyre utdanning. Diskusjonen ble også livestreamet over Facebook.

For live-streamen - se her

(NB! Lyden er i starten dessverre litt lav, men blir bedre etter hvert når vi fikk justert mikrofonen!)

Paneldeltakere var:

Henriette Stabell Johnson, musikklærer på 1. – 4. trinn på Trasop skole i Oslo

Ella Lockert, elev som går andre året på musikklinja på Foss videregående

Lars Henriksen, danser, kjent TikTok-influensere og Youtuber

Lena Vida, universitetslektor i kunst og digitale medier ved OsloMet.

Anders Engås, musikklærer på 4.-7. ved Vigernes skole i Lillestrøm.

Jonas Bjørnerud, lærer i musikk, kunst og håndverk og design og redesign ved Uranienborg skole.

Øystein Gilje, professor i pedagogikk ved ILS på UiO og faglig leder av FIKS, et miljø som arbeider med kompetanseutvikling blant lærere og skoleledere.

Moderator for diskusjonen var daglig leder i Musikk i Skolen, Ulrika Bergroth-Plur

Bakteppe: Mange interessante funn om databruk og sosiale medier i Ungdata 2022

Helt nylig har Ungdata 2022 kommet med sin nyeste rapport. Ungdata er en nettbasert spørreundersøkelse som blir gjennomført hvert tredje år i de aller fleste norske kommuner. Undersøkelsen gjennomføres i skolen og omfatter elever på ungdomstrinnet og i videregående. Årets undersøkelser ble gjennomført i 124 kommuner. De aller fleste ble gjennomført i mars og april 2022.

I undersøkelsen kommer det frem mange, interessante fakta – ikke minst relatert til barn og unges mediebruk og til sosiale medier. I følge Ungdata er det 75% av unge mellom 13 og 19 år som bruker minst 3 timer daglig foran skjerm. Hele 19% bruker mer enn 6 timer.

På sosiale medier bruker 19% av ungdommene 1-2 timer pr dag, 20% bruker 2-3 timer pr dag, mens 37% bruker mer enn 3 timer pr dag. Dvs mer enn 76% av barn og unge i Norge bruker minst 1-2 timer pr dag på sosiale medier!

Andre funn i undersøkelsen er bl.a nye trender innenfor barn og unges kulturbruk. Disse er bl.a at

1. Sosiale medier er faktisk med på å forsterke barn og unges interesse for kunst og kultur
2. Barn og unge følger ikke lenger foreldrenes kulturvaner
3. Gaming er større enn noen gang
4. Skillet mellom digital og fysisk kultur i praksis ikke lenger eksisterer

Man har i Ungdata også undersøkt hvilke sosiale medier som barn og unge beveger seg mest på. Topp 5 er Snapchat, Instagram, Youtube, Facebook, men fremfor alt Tiktok.

Facebook og Youtube er noe dalende, mens Tiktok er helt klart nr én plattform til utforsking. I 2020 svarte 10% av unge at de bruker Tiktok regelmessig. I 2022 er den prosenten opp i hele 60%.

Tiktok er idag det desidert raskest voksende mediet i verden!

(kilde: Ungdata 2022)

Mange aktuelle temaer ble løftet opp under diskusjonen

Sosiale medier er med andre ord et svært sentralt element i barn og unges hverdag idag. Gjennom sosiale medier deler de unge nyheter og budskap, de opplever hverandres innlegg og produkter, og de skaper nye. Ofte gjør de dette gjennom å ta i bruk nye og kreative formidlingsformer.

Samtidig forholder undervisningen på skolen seg i relativt liten utstrekning til de sosiale mediene, og til det innhold og de mulighetene som ligger i disse plattformene. Dette kan skape en unødvendig og til dels problematisk avstand mellom det som skjer i fagtimene og det som barn og unge driver med utenfor skolen. For mange unge kan undervisningen på skolen oppfattes som mindre relevant eller motiverende, da undervisningen ikke anerkjenner den kreativitet som de unge viser i fritiden over sosiale medier.

Det foregår mye kreativt i de sosiale mediene

Mange elever deltar aktivt i kreative prosesser over sosiale medier i fritiden. Noen lager koreografier og danser på TikTok. Andre skaper, bearbeider eller manipulerer bilder og skaper kreative kollasjer som deles gjennom Snapchat, TikTok eller Instagram. Noen skaper beats eller skriver rapptekster, mens andre skriver egne låter som de legger ut på SoundCloud eller Youtube.

Det er med andre ord et faktum at de sosiale mediene eksisterer i de unges liv. Under diskusjonen i Seilet ble derfor blant annet følgende spørsmål drøftet: Hvordan skal de praktiske og estetiske fage fagene forholde seg til de sosiale mediene, f eks TikTok og YouTube? Hvordan kan skolen berikes av det som elevene skaper eller opplever i sosiale medier? Og hvordan kan vi bygge en bro mellom det kreative som foregår i sosiale medier, og det som skjer på skolen?

Eller, bør SoMe ikke blandes inn med skolens oppdrag i det hele tatt?

Finnes ikke noe entydig svar

Under diskusjonen i Seilet ble det klart at det ikke finnes noe entydig svar på spørsmålene. Paneldeltakerne konstaterte at diskusjonen bare så vidt er igang. I veldig mange tilfeller føler seg lærerne ikke trygge nok til å integrere elementer fra sosiale medier i undervisningen. Utviklingen skjer enormt raskt, og det kan være svært krevende å holde seg oppdatert på hva som "trender" og er aktuelt og interessant i øyeblikket. Det som læreren kanskje trodde at elevene skulle like å arbeide med, kan fort være "gammelt nytt" uken etter. Med andre ord er mye av det som skapes på sosiale medier "ferskvare" - dvs. noe som det kan være vanskelig å ha kontroll på og ens planlegge.

Det ble under diskujonen foreslått, at en løsning kanskje er at elevene i høyere grad involveres i utformingen av undervisningen, og i valg av metoder. Kanskje man kan spørre elevene om råd hvilke temaer som er aktuelle, hvilke skapende teknikker som finnes og brukes i SoMe, hva som "trender" og hvilke problemstillinger som kunne være interessante å løfte opp?

Det ble også kommentert at det er viktig at det nyskapende elementet ivaretas, og at man i undervisningen ikke kun legger opp til direktekopiering av uttrykk som "trender", men heller etterstrever at elever skal variere uttrykk, og helst også skape sine egne, unike versjoner og løsninger. Samtidig kan det for elevene føles trygt og spesielt motiverende å benytte seg av verktøy og medier som de allerede kjenner godt og bruker jevnlig.

Hvem er premissleverandør?

Et annet aktuelt spørsmål i denne sammenhengen er hvem som er premissleverandør for undervisningen. På sosiale medier kan det være veldig tilfeldig hva som blir populært. Noen ganger kan dette være en konsekvens av direktereklame rettet mot målgruppen. Kan det f.eks. ligge en fare i at temaer fra sosiale medier får bli for dominerende i klasserommet?

Noen i panelet konstaterte likevel, at skolens oppdrag alltid må være å også levere det som ikke nødvendigvis er populært - eller kanskje ens interessant - men likevel viktig. Utfordringen er imidlertid å finne en balanse mellom det undervisningsinnholdet som må gjennomgås, og det som man kan la elevene selv trekke inn i timene. Gjennom å skape mer interesse, motivasjon og opplevelse av relevans i undervisningen på generelt grunnlag, oppnår man kanskje bedre læring på langt flere områder i læreplanen, ble det sagt.

Ikke låne, men kanskje "pollinere"

En paneldeltaker mente at målet med å integrere elementer, temaer eller metoder fra sosiale medier ikke bør handle om å direkte låne inn disse i undervisningen. Man bør heller tenke det slik, at man kan overføre og låne uttrykksmåtene, "språket" og formidlingsteknikken som benyttes i dem, til også andre deler av undervisningen. Slik kan de to "verdenene" nærme seg hverandre mer, og ved det skape mer interesse og motivasjon for elevene.

Tekniske systemutfordringer

Under diskusjonen ble også behandlet de tekniske og systemmessige utfordringene med å trekke inn sosiale medier i skolen. I veldig mange tilfeller er det lærerens private innlogginger og abonnementer som brukes. Det er ofte også brukt gratisversjoner der reklame er aktivt tilstede for elevene. I tillegg er det aldersbegrensninger på enkelte apper og programvarer.

Det finnes ikke pr idag et helhetlig system for å ivareta innlogginger, rettigheter, sikkerhet og tilgang vedr. programvarer som benyttes i norsk skole. Det er stort sett opp til skoleeiernee å ta endelige beslutninger, og disse kan variere stort fra kommune til kommune - ikke minst i fht hvor strengt man ivaretar GDPR krav og begrensninger.

Dette er et område som i høy grad påvirker hvordan undervisningen i norsk skole gjennomføres i de ulike kommunene, og burde derfor være et område som prioriteres høyt å få ryddet opp i i årene som kommer.

For eller mot? Ingen har svaret...

Selv om diskusjonen i utgangspunktet ikke var lagt opp som en for eller mot-debatt ble det også drøftet hvorvidt det er en god idé å trekke inn sosiale medier i undervisningen i det hele tatt. Kan det finnes en risiko med at da får enda mindre tid til praktisk utøving av faget, f eks gitarspill, sang, tegning osv.? Og, kan det ikke være en god ting dersom sosiale medier og skolen holdes atskilt slik at barn og unge får ha sin egen "verden" i sosiale medier uten at skolen blander seg inn?

Her må nesten hver enkelt lærer finne sitt eget subjektive svar. I hvert fall foreløpig. Samtidig vet vi at sosiale medier er en stor del av barn og unges virkelighet, og liv. Dette må derfor adresseres i forbindelse med skolens oppdrag og metoder.

Fremtidens lærerutdanning må revideres

Det kommer til å være en stor utfordring for utdanningsinstitusjonene å integrere alle disse problemstillingene i fremtidens lærerutdanning. Samtidig er, i følge paneldeltakerne, dette helt nødvendig. Ikke minst for at lærerne skal få nok kompetanse og trygghet til å nærme seg området på en forsvarlig måte fra fagenes perspektiv.

Det ble konstatert at dagens diskusjon kun er en liten døråpner til denne store problemstillingen. Det kommer til å være behov for mange flere diskusjoner og samtaler om temaet i året og årene som kommer.