Verdien av sang og musikk

Verdien av sang og musikk

"I would teach children music, physics, and philosophy; but most importantly music, for the patterns in music and all the arts are the keys to learning." -Platon

Sang og musikk i en eller annen form har trolig spilt en betydningsfull rolle i menneskers liv i alle verdenshjørner siden tidenes morgen. Allerede i antikkens Hellas anerkjente Platon for over 2000 år siden verdien av musikkundervisning. I senere tid har det blitt forsket mye på musikkens funksjon og betydning. Forskningen har vist at sang og musikk spiller inn på nevrologiske funksjoner og kan bidra til økt læring, bedre fysisk og psykisk helse og unike former for fellesskap. I tillegg er det liten tvil om at musikk i seg selv har stor egenverdi og personlig betydning for oss alle. Likevel ser vi at musikk, sammen med de andre estetiske fagene, stadig blir nedprioritert i skolen, og det synges mindre og mindre i klasserommet. Dette er grunnen til at vi i Musikk i Skolen stadig fortsetter arbeidet med å styrke musikkfaget.

Hjernen

Flere forskningsprosjekter har vist at musikkaktivitet har en innvirkning på utviklingen av det som kalles eksekutive funksjoner. Dette omfatter egenskaper som impulskontroll, hukommelse, problemløsning og læringsevne. På denne måten kan mer sang, musikk og andre estetiske fag bidra til bedre elevprestasjoner også i andre fag.

“Gjennom kunst og kultur kan vi møte barna der de er, og det vet vi er veldig viktig for læring.

Kilde: Kulturtanken

Forskningspiloten “Kunsten å lære” viste svært lovende resultater for utviklingen av eksekutive funksjoner hos barn, og prosjektet er nå videreført og skal forskes mer omfattende på. Lærere fra skolene som deltok i piloten melder om elever som opplever økt mestring og selvtillit og større trygghet etter en periode med mer kunstaktivitet. Bedre samarbeid mellom elevene endret dynamikken i klasserommet, og flere fikk et bedre ordforråd og større begrepsapparat.
Kilde: KKS

En dansk studie underbygger teorien ved å vise til en tydelig sammenheng mellom musikkutøvelse og arbeidshukommelse. Arbeidshukommelsen krever din fulle konsentrasjon, og er den som hjelper deg med å resonnere, legge planer og løse problemer. Derfor blir det ofte brukt sanger for å lære alfabetet, gangetabellen osv. (Kilde: Forskning.no)

“Når vi synger, danser og beveger oss til musikk, opplever vi sosial tilhørighet og emosjonell tilknytning. Vi blir oppstemte, i godt humør og opplever en økt mestringsfølelse (...) og øker dermed motivasjonen og effektiviteten av læringen. Musikkaktiviteter vil dermed i seg selv bidra til effektiv innlæring, uten metodisk eller pedagogisk tilrettelegging på noen som helst måte utover det musikalske samværet.” (Kilde: Kulset 2012 )

Forskning har også vist at musikk kan gjøre oss mer kreative. Å lytte til glad musikk gjør tankemønstrene våre mer fleksible og stimulerer den kreativiteten som gjør oss bedre til å tenke ut nye ideer. Å høre på musikk kan dermed gjøre skolearbeidet lettere og mer spennende. Kilde: Forskning.no

Det er også flere forskningsprosjekter som har vist en direkte sammenheng mellom musikkaktivitet og bedre skoleprestasjoner. En kanadisk studie fant at barn som spilte et instrument i grunnskolen lå et helt akademisk år foran sine medstudenter i engelsk, matte og realfag. Andre forskere har koblet musikkopplæring og lytteegenskaper til leseevne og språkfunksjon. Musikkutøvelse kan dermed være til stor nytte for leseopplæringen, spesielt for barn med dysleksi.

“Disse studiene viser at barns deltakelse i musikklivet gir positive læringseffekter og bedre elevprestasjoner. Verdien for den enkelte er betydelig, og kan knyttes til ferdigheter som kan utnyttes i både utdanning og arbeidsliv, samt til reduksjon av omfanget av lærevansker.” Kilde: Musikk.no

Dette viser at det finnes en rekke klare forskningsresultater om at musikken hjelper oss med å lære (Kulset). Forskningsleder for “Kunsten å lære” Ulrika Håkansson håper denne forskningen vil bidra til å vise at kunst kan være en god måte å lære de akademiske fagene på. Kilde: KKS

• I rapporten fremheves det at undersøkelser viser at i stedet for at kunst- og kulturfagene tar fokuset vekk fra teoretiske fag i skolen, er det slik at mer kunst, kultur og kreativitet faktisk kan bidra til bedre kvalitet, bedre resultater og større grad av mestring.
• Elevene foreslo at kunst, kultur og kreativitet kunne brukes på en god måte for å gjøre skolen mer interessant.
• Både lærere, rektorer og elever mente at økt bruk av kunst- og kulturaktiviteter, vil være med å oppmuntre elevene til å fortsette på skolen. Mange var opptatt av at omfanget av kreative og praktiske fag, som de estetiske fagene, var blitt betydelig redusert i skolehverdagen. Dette førte til kjedsomhet, og elevene mistet troen på skolen og på å lære.

Dette bør, som Håkansson selv påpeker, være med på å styrke kunstfagenes status i skolen. Kilde: Kulturtanken

Kulset mener det er essensielt at musikken gjennomsyrer hele skolegangen dersom potensialene i musikken skal utnyttes til det fulle. Samtidig er dette bare én av mange fordeler musikkaktivitet gir. Kilde: Kulset

Helse

Oskar på 5 år har virkelig forstått hvilken helsemessig gevinst som sang og musikk også kan gi: “Jeg hjelper dem. Det er medisin fordi sangen kommer opp på hjernen og kanskje litt i magen, og da blir de glade. Jeg gjør de gamle glade” Kilde: Nrk.no

Et prosjekt på Lillehammer har testet ut musikk som behandling for de eldre ved at barnehagebarn jevnlig er innom og synger med de eldre. Dette har resultert i mindre medisinbruk, og de ansatte melder om at pasientene blir mer våkne enn ellers.

Med alle de gevinstene musikkaktivitet gir kan det i stor grad bidra til å både forebygge og behandle livstilssykdommer. Fellesskapet som dannes gjennom musikk motvirker ensomhet og utenforskap, som i dag er blant de største folkehelseproblemene. Musikk har også en emosjonell virkning på oss som kan gjøre det lettere å leve med psykiske helseplager som depresjon og angst og øke livskvaliteten til syke. Flere mener dette viser at musikkaktivitet bør kunne gis på grønn resept, som et tiltak for behandling av livstilssykdommer uten medisinbruk. Kilde: Musikk.no

Sosialt: Inkludering, fellesskap, tilhørighet

Det er heller ingen tvil om at sang og musikk har stor innvirkning på våre sosiale egenskaper og har en unik egenskap til å skape helt spesielle former for fellesskap og tilhørighet. Dette vil videre skape positive endringer både for hver individuelle elev og skolemiljøet som helhet.

Etter et prosjekt her i Norge der kulturskolelærere ga instrumentopplæring til alle elevene i grunnskolen meldte både lærere, rektor og foreldre om bedre selvfølelse blant elevene og et mer samlet klassemiljø. Prosjektet har bidratt til økt trivsel, mestring, musikkglede og -interesse hos elevene.

“Klassemiljøet er blitt bedre og mer samlet, og enkeltelever har fått endret status i klassen takket være en annerledes arena å blomstre på“. Kilde: Utdanningsforskning.no

En finsk studie av skolemiljø viser de samme resultatene: økt musikkundervisning gir klare sosiale fordeler og bedre skolemiljø. Elevene opplever følelsen av mestring og muligheter i skolen oftere, og de er generelt mer fornøyde med skole- og klassemiljøet. Kilde: Tandfonline.com

I England gikk Feversham skole igjennom en helomvending og gjorde musikk til sitt kjernefag. Skolen gikk fra et uakseptabelt lavt faglig nivå og store sosiale problemer, til en sterk motivasjon og drivkraft blant både elever og lærere. Kilde: Utdanningsnytt.no

“Sing Up”-prosjektet i England viser at jo høyere barnets sangutvikling er, desto mer positiv er barnets selvoppfatning og følelse av å være sosialt inkludert. Kilde: Frontiersin.org

“Det som slo meg mest disse dagene, var den begeistringen, iveren og entusiasmen som preget både timer og friminutt. Elevene viste et stort engasjement i alle slags timer.” Kilde: Utdanningsnytt.no

Lena Andresen fremhever også musikkundervisning som en arena for mestring og inkludering også for elever med spesielle behov. Dette er ofte elever som kan slite i andre fag, men som i musikkfaget får vist sine gode sider. Musikkfaget skaper samhold på tvers av ulike utfordringer og behov. En musikklærer trekker frem at kanskje det miljøet som oppstår i musikkundervisningen kan bidra til å redusere barrierer forbundet med deltakelse for alle elever også i andre fag.

" Jeg har jo alltid opplevd at musikkfaget er et fag som inkluderer omtrent alle, (...) og særlig de elevene med spesielle behov."

“Kanskje arbeid med inkludering kan bidra til å redusere barrierer forbundet med deltagelse for alle elever. Dersom elevene blir vant til å være en del av et mangfold der også elever som mottar spesialundervisning får delta i fellesskapet, vil også ulikheter bli en normalitet.” Kilde: Lena Andresen masteroppgave

I Danmark har de forsket på hvorfor så mange opplever et styrket fellesskap gjennom å drive med musikk sammen. Hvorfor virker nettopp sang og musikk så samlende i større grad enn andre aktiviteter? En viktig grunn kan være at å utøve musikk, og spesielt sang, forutsetter at man jobber synkront. Pustemønsteret vil endre seg til å bli roligere, og man puster i takt med hverandre. Forskere har studert hjerterytmen til korsangere og har funnet at på grunn av dette synkrone pustemønsteret begynner også hjertet til kormedlemmene å slå i takt med hverandre. I tillegg er det funnet ut at musikk stimulerer til produksjon av et hormon som gjør oss gladere og mer samarbeidsvillige. Disse emosjonelle konsekvensene av musikkaktivitet vil påvirke gruppedynamikken positivt og bidra til et godt samarbeidsklima. På denne måten kan vi forstå hvorfor fellesskap utvikler seg fortere og knytter mennesker tettere sammen gjennom musikk. Kilde: Forskning.no

Fremtidens skole

Likevel trues kunstfagene i den norske skolen fremdeles av en uakseptabel lav status. Musikklærere fortviler over at musikkundervisningen tilsynelatende dør i skyggen av basisfagene og PISA-resultater. Kilde: Budstikka

Kunstfagene blir sett på kun som en avveksling fra de “ordentlige” fagene som elevene faktisk har bruk for i fremtiden. Kilde: LærerrådSom denne artikkelen har vist burde ikke det være veien å gå for ivareta både barnas læring og trivsel best mulig.

Finland blir ofte løftet frem som et foregangsland med gode faglige prestasjoner i skolen. Har dette sammenheng med finnenes vektlegging av estetiske fag? Her brukes estetiske aktiviteter i undervisningen i alle fag, og hele 80 prosent av skoletiden fylles av kreative innfallsvinkler. Kilde: Utdanningsnytt.no

Med Ludvigsenutvalgets rapport om “Fremtidens skole” og Fagfornyelsen som trådde i kraft i 2020 kan det være nødvendig med en styrket posisjon for de estetiske fagene også her i Norge for å innfri de nye kravene og målene for opplæringen.

“En slik kompetanse er med på å danne oss som samfunnsaktører og minner oss om at vi sammen danner en nasjon og står i et fellesskap med andre”

Ludvigsen-utvalget vektlegger kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. De praktisk-estetiske fagene har opplagt en verdi i seg selv, men er også utforskende og skapende fag som kan bidra til læring, refleksjon, problemløsning, fantasi, kritisk tenkning, kommunikasjon, samhandling og deltakelse - kompetanser som ifølge Ludvigsenutvalget vil trenges i fremtidens skole. Det estetiske bør derfor ikke avgrenses til ett enkelt fag, men bør være et gjennomgående fenomen i mange fag og ulike sammenhenger. “Den estetiske erfaring er en del av kunnskapsgrunnlaget for hele skolen”. Kilde: Utdanningsforskning.no

“Faget hvor lytting, samhandling og nærhet er så essensielt, kan være med på å hindre en uheldig polarisering mellom minoriteter og majoriteter, mellom gutter og jenter”. Kilde: Utdanningsforskning.no

“Faget gir meg en mulighet til å oppdage barna, til å eksperimentere, til å utforske og la ungene få utfolde seg og finne sine sterke sider gjennom musiske aktiviteter som musikk, dans og drama.” Kilde: Budstikka

“Livet handler ikke bare om å kunne lese, skrive, regne eller snakke engelsk, men så uendelig mye mer”. Kilde: Lærerråd

Med alt dette til grunn er ikke vi i Musikk i Skolen alene om å mene at musikk og de andre estetiske fagene bør få en høyere status i skolen.

Ikke alene fordi man blir bedre i matematikk gjennom å synge en sang, eller fordi man oppnår bedre sosialt samhold og mindre mobbing på skolen gjennom musiske aktiviteter. Ikke alene fordi kunstopplevelse og -utfoldelse gir glede og mestring og mulighet til nonverbal kommunikasjon av emosjoner. Og ikke alene fordi kunst er både tradisjon og kunnskap. Men fordi «opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse» («Generell del av læreplanen – Innledning»). Det faktum at kunstfagene er de fagene på skolen som best kan bidra til at samtlige av disse evnene utvikles, burde være en ren gavepakke for norsk skole. Kilde: Lærerråd