'Fake it till you make it'
Denne artikkelen tar for seg musikalsk identitet i barnehagen, og hvilke tiltak som kan påvirke identiteten i en positiv retning. Flere norske barnehagelærere uttrykker en negativ musikalsk identitet og opplever at de er redde for å synge foran andre voksne. Kulset og Halle spør hva som skal til for å endre dette synet på læreres egne sangstemmer, og peker på fellesskap som løsningen. “Fake it till you make it” og syng sammen, og man vil skape en felles positiv musikalsk identitet. Selv om forskningen til Kulset og Halle omhandler barnehager, er resultatene like relevante å ta med inn i sang i skolen.
Nylige undersøkelser viser at mange barnehageansatte stadig får dårligere selvtillit når det kommer til sang og musikk i hverdagen i barnehagen. Kulset og Halle har som mål å snu denne utviklingen og håper å finne en måte å forbedre barnehagelærerutdanningen når det kommer til musikk. I denne studien har de tatt en nærmere kikk på noen barnehager i Norge som bruker sang og musikk til daglig og undersøkt hvordan de ansatte der snakker om sin musikalske identitet.
Gjennom denne undersøkelsen ønsket Kulset og Halle å få svar på:
- Hvem er de voksne som jobber i musikkbarnehager?
- Hva har gjort dem ‘musikalsk dyktige’ nok?
- Hvordan snakker de om musikk og om seg selv som musikalske personer?
- Hva er deres musikalske identitet, og hvordan oppnådde de denne identiteten?
Kulset og Halle intervjuet åtte ansatte i musikkbarnehager. Intervjuobjektene visste ikke om målet for studien for å minimere forskernes innvirkning på svarene. De ansatte fikk følgende spørsmål:
- Hvordan følte du deg da du begynte å jobbe i denne barnehagen - hvordan opplevde du din rolle i musikkskapende situasjoner?
- Hva slags rolle tror du musikk spiller i barnehagen?
- Hva trenger du å vite, eller hva slags ferdigheter trenger du for å drive med musikk i barnehagen? Er det noe spesielt som er godt å ha eller som du synes er nødvendig?
- Hvor avhengig er du av at andre voksne, noen nøkkelpersoner, er tilstede i barnehagen for at du skal kunne drive med musikk?
Kulset og Halle ble overrasket av å finne at selv ansatte i en musikkbarnehage uttrykker en følelse av utilstrekkelighet når det kommer til sang og musikk i barnehagen. De er fortsatt plaget av stemmeskam og kulturelle syn på musikalitet og egen (mangel på) evne til å lage musikk, og bekrefter dermed funn fra tidligere studier.
Samtidig viser funnene fra studien hvor viktig det er med et samhold blant de voksne for å drive med musikk i barnehagen på en god måte. Det er ikke musikalske ferdigheter eller kunnskap om repertoar som bidrar til å inkludere alle og skape en felles positiv musikalsk identitet. Det er heller en forståelse hva musikk kan være for mennesker og musikalitet som noe alle besitter, og en evne til invitere resten av personalet om bord og skape en felles positiv musikalsk identitet som nøytraliserer individuelle negative (eller kulturelt normale) musikalske identiteter. Kulset og Halle antar derfor at ved å tilby barnehagelærerstudenter teoretisk kunnskap om ‘hvorfor musikk’, vil musikkbruken deres styrkes. Spørsmål de mener det er viktig å stille videre er derfor: Hvordan kan en nyutdannet barnehagelærer skape et slikt samhold blant de voksne i sitt nye arbeidsforhold? Hvilke ferdigheter er nødvendig for å kunne invitere de andre voksne om bord og skape en felles positiv musikalsk identitet som nøytraliserer individuelle negative musikalske identiteter?
Referanse
Kulset, Nora & Halle, Kirsten. (2019). 'Fake it till you make it'. How do kindergarten staff in kindergartens with a music profile talk about their musical identity?.

