Hjernevennlig skole
Hjernevennlig skole er en tverrfaglig satsing forankret i skolehelsetjenesten i Stavanger, og er et av kommunens omstillingsprosjekter. Hjernevennlig skole arbeider systematisk for at barn og voksne skal få en skolehverdag med mer bevegelse, sansestimulering og positive relasjoner.
Prosjektet ble i november 2025 tildelt den nasjonale Mensa-prisen for sitt arbeid med å skape gode rammer for barns kognitive utvikling.
Flere barn opplever i dag mer stress, uro, utagering og psykisk uhelse enn tidligere. Skolehverdagen preges av for mye stillesitting foran skjermer og det viser seg faktisk at fysisk aktivitet reduseres med hele 40% i overgangen fra barnehage til skole (jfr Kan hjernevennlige skoler senke barns stressnivå?)
Pedagogikken i tiltaket bygger på forskning om barnehjernens utvikling og hvordan vi kan tilrettelegge for et best mulig læringsmiljø.
- Mer bevegelse: Barn trenger å bruke kroppen og sansene i løpet av skoledagen for å holde konsentrasjonen oppe.
- Hyppige pauser: Skolene legger inn flere kortere avbrekk for å gi hjernen tid til restitusjon.
- Lek som læring: Det legges vekt på at frilek og positive relasjoner er avgjørende for både helse og skoleprestasjoner.
- Stressmestring: Målet er å skape et tryggere læringsmiljø som senker barnas stressnivå.
Tanken er at en skolehverdag med mer bevegelse, sansestimulering og positive, relasjonelle kontaktpunkter bidrar til mer trivsel og læring.
Praktisk sett får elevene korte pauser (såkalte brain breaks) omtrent hvert 20. minutt. I pausene får de fylt opp ‘konsentrasjonslageret’ sitt gjennom enkle, lystbetonte aktiviteter som yoga, bevegelse, rytmikk, sang og sangleker og andre fellesaktiviteter. Dette bryter opp tradisjonell undervisning i fag som norsk, matte og naturfag.
Konseptet Hjernevennlig skole kom på plass etter at mange i skolehelsetjenesten var bekymret for økt antall henvisninger til støttetjenestene. Skolene meldte om mer uro, utagering og vold og slitne voksne, og OsloMets evaluering (2024) av 6-årsreformen (1997) viser blant annet at førsteklasse har blitt mer teoritung og læringsfokusert enn det som opprinnelig var planen.
Ifølge barnepsykolog Ingrid Kristine Aspli handler prosjektet om å få ut kunnskap om barns utvikling og hjerne til alle som jobber med barn og unge - kunnskap om hva barn trenger for å være trygge og for å kunne ta til seg læring på best mulig måte.
Ressursteamet for Hjernevennlig skole har vært på besøk hos de fleste av skolene i kommunen. Før 2024 var dette i form av 1-3 besøk, mens de i dag følger skolene opp på en mer systematisk og strukturert måte. Oppfølgingen blir tettere og skolene får mer tid til å tilegne seg teorien og arbeide med endring av praksis. I 2024 var det tre skoler som fikk denne oppfølgingen, i 2025 fikk fem skoler tilbudet, og i 2026 startet de med tre skoler i januar og vil utvide med to til i august. Summen av dette er at de i 2026 er oppe i 13 skoler som har fått en grundigere implementering:
2024: Tjensvoll, Kvernevik og Roaldsøy
2025: Vaulen, Lassa, Kvaleberg, Mosterøy og Smiodden
2026: Gausel, Våland, Hafrsfjord (Byfjord og Sunde fra august 26).
Skolene får tett oppfølging i ett år, da det også blir utarbeidet en videreføringsplan i tilknytning til skolens egen virksomhetsplan. Dette i tillegg til at det blir gitt oppfølgingsøkter og at skolene får tilbud om å delta i kommunens kompetansenettverk.
Tverrfaglig skolehelsetjeneste i Stavanger ønsker å utvikle et undervisnings- , rettlednings- og aktivitetsopplegg for ansatte, elever og foreldre i Stavangerskolen, og prosjektet følges tett av Læringsmiljøsenteret ved UiS, som undersøker langtidseffektene på både elever og lærere.